Et klart flertall av amerikanerne er godt fornøyd president Joe Bidens håndtering av koronakrisen, viser en ny meningsmåling.
70 prosent av de spurte mener Joe Biden takler koronapandemien på en god måte, og selv blant republikanske velgere mener 44 prosent at han gjør en god jobb, viser en måling NORC har utført for AP.
60 prosent av de spurte mener Biden har gjort en generelt god jobb som president siden han overtok 20. januar.
Forgjengeren Donald Trump oppnådde til sammenligning aldri mer enn 43 prosent på samme måling.
USAs president Joe Biden innkasserte en stor seier da Senatet godkjente en historisk pakke krisetiltak.
– Jeg lovet det amerikanske folk at hjelpen var på vei. I dag kan jeg si at vi har tatt et gigantisk steg framover mot å innfri det løftet, sier Biden.
Det Biden omtaler som en amerikansk redningsplan, ble godkjent med Demokratenes knappest mulige flertall i Senatet lørdag.
– Det var åpenbart ikke enkelt. Det var ikke alltid pent. Men det var så desperat nødvendig, akutt nødvendig, sa Biden.
Demokratene var gjennom flere forhandlingsrunder før den endelige avstemningen ble holdt. Nå skal pakken godkjennes i det demokratisk-kontrollerte Representantenes hus, før Biden kan signere den.
President Joe Biden talte i Det hvite hus etter at Senatet godkjente hans såkalte redningsplan for USA, til en prislapp på rundt 16.000 milliarder norske kroner. Foto: Alex Brandon / AP / NTB
Senatet har godkjent krisepakke verdt 16.000 milliarder kroner
Med knapt flertall har Senatet i USA godkjent president Joe Bidens krisepakke.
Med rødskutte øyne jobbet senatorene seg lørdag gjennom et fjell av endringsforslag til Bidens krisepakke, som har en verdi på svimlende 1.900 milliarder dollar.
Nå sendes den smått reviderte pakken med offentlige krisetiltak tilbake til Representantenes hus, før Biden kan signere den neste uke.
Krisepakken er Bidens fremste prioritet, og sikter seg inn på å bøte på de skadevirkningene koronapandemien har påført den amerikanske økonomien.
Summen tilsvarer over 16.000 milliarder kroner. Det utgjør nesten én tidel av USAs samlede økonomi og er rundt 5.000 milliarder kroner mer enn verdiene i det norske oljefondet.
5. March 2021 20:12
Tidligere UD-rådgiver pågrepet for kongress-angrepet i USA
FBI har pågrepet en politisk utnevnt rådgiver fra Donald Trumps utenriksdepartement. 42-åringen anklages for å ha deltatt i stormingen av Kongressen.
42-åringen, som sa opp jobben i UD dagen før Trump gikk av som president, ble pågrepet torsdag, melder The Washington Post.
Han ventes å bli fremstilt for en domstol fredag. Så langt er over 300 personer pågrepet i forbindelse med angrepet på Kongressen 6. januar.
Den tidligere UD-ansatte ble pågrepet av FBI etter en gjennomgang av videoer fra angrepet, som skjedde mens de folkevalgte var i ferd med å sertifisere Joe Bidens valgseier.
42-åringen antas å være den første fra Trumps administrasjon som blir pågrepet i forbindelse med stormingen.
Nytt søksmål mot Trump etter angrepet på Kongressen
Et demokratisk kongressmedlem har saksøkt tidligere president Donald Trump, hans sønn og hans advokat for å ha oppildnet til stormingen av Kongressen.
Det sivile søksmålet fra Eric Swalwell fra California ble levert til en distriktsdomstol i Washington fredag.
Der anklages 74 år gamle Trump, hans sønn Donald Jr. og advokat Rudy Giuliani for å ha ført «en løgnkampanje og oppildnende retorikk» som ledet til angrepet på Kongressen i 6. januar.
Også et republikansk kongressmedlem er gjenstand for søksmålet.
Trumps talsmann Jason Miller sier følgende til Washington Post søksmålet:
– Eric Swalwell er en slyngel med null troverdighet.
EU og USA innstiller innkreving av toll i Airbus-Boeing-striden
USA og EU er enige om å slutte å kreve inn all ekstratoll som er innført som følge av Airbus-Boeing-striden, i fire måneder framover, opplyser EU-kommisjonen.
Den mangeårige tollstriden har bakgrunn i subsidieringer til flyprodusentene Boeing og Airbus.
– Jeg var glad for å snakke med president Joe Biden i ettermiddag – den første av mange samtaler og begynnelsen på et godt personlig partnerskap, sier EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i en uttalelse fredag kveld.
– President Biden og jeg ble enige om å innstille alle tollene vi har innført i sammenheng med Airbus-Boeing-disputtene, både på fly og andre produkter, innledningsvis i en periode på fire måneder, tilføyer hun.
USA anklager Russland for å hindre FN i å stille Assad-regimet til ansvar for bruk av kjemiske våpen
USA mener Russland forsøker å hindre etterforskning som kan stille lederen Bashar al-Assad til ansvar for å bruke kjemiske våpen under borgerkrigen i Syria.
Den nye amerikanske FN-ambassadøren, Linda Thomas-Greenfield, rettet beskyldningene mot Russland under et møte i FNs sikkerhetsråd torsdag. Hun sa at både Syrias regjering og Russland forsøker å unngå å bli stilt til ansvar.
Russland er det syriske regimets viktigste militære støttespiller og har siden 2015 bidratt sterkt til at president Assad fortsatt sitter ved makten.
– Etter råd fra Russland har Syria underkastet seg OPCW i god tro og kvittet seg med sitt kjemiske våpenarsenal, svarte Russlands FN-ambassadør Vassilij Nebenzia, som gjenga en påstand vestlige land har uttrykt skepsis til.
Høy beredskap i frykt for ny trussel om kongress-storming
Det er høy sikkerhet rundt Kongressen i Washington torsdag i frykt for en mulig trussel om en ny storming av Capitol.
Tungt bevæpnet politi og nasjonalgarden vokter fremdeles Capitol-bygningen torsdag. Pentagon vurderer også å sende en forespørsel om å forlenge utplasseringen av nasjonalgarden 60 dager etter den nåværende utløpsdatoen 12. mars.
Foreløpig er det plassert 5.200 soldater fra nasjonalgarden i Washington D. C. I januar ble 26.000 soldater brakt inn under president Joe Bidens innsettelsesseremoni.
Tidligere onsdag advarte Capitol-politiet i Washington om at en militant gruppe planlegger å storme Kongressen på ny torsdag. Trusselen skal komme fra konspirasjonsteoretikerne i QAnon, som mener Donald Trump vender tilbake som USAs president 4. mars.
Nasjonalgardesoldater står vakt utenfor Capitol i Washington torsdag. Foto: Carolyn Kaster / AP / NTB
Tyrkisk domstol inkluderer ikke amerikansk rapport i Khashoggi-saken
Den tyrkiske domstolen som fører saken mot saudiaraberne tiltalt for drapet på Jamal Khashoggi, vil ikke inkludere den amerikanske rapporten som bevis i saken.
Etterretningsrapporten ble offentliggjort i februar. Den anklager Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman for å ha beordret drapet på den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi på det saudiarabiske konsulatet i Istanbul i 2018.
Det var Khashoggis tyrkiske forlovede, Hatice Cengiz, som ba domstolen i Istanbul om å ta med rapporten som bevis i saken mot de 26 saudiaraberne, som er tiltalt in absentia.
Dommeren kunngjorde torsdag at rapporten ikke er viktig for saken.
– Rapporten legger skylden direkte hos kronprinsen. Derfor vil vi at dette skal tas hensyn til av domstolen, sa Cengiz etter avgjørelsen.
Ny valglovgivning vedtatt i underhuset i Kongressen
Med flertall i Representantenes hus, sikret demokratene seg onsdag flertall for ny valglovgivning USA. Forslaget skal nå behandles i Senatet.
Forslaget vil være den største overhalingen av amerikansk valglovgivning på en generasjon, og de ble vedtatt tross enstemmig motstand fra republikanerne i Representantenes hus.
Blir den godkjent i Senatet, kan lovendringen få konsekvenser for nesten alle ledd av valgprosessen i USA. Den vil blant annet innebære nye prosedyrer for inndeling av velgerdistrikt, redusere hindringer som fratar velgere muligheten til å stemme og bidra til åpenhet rundt donasjoner til politikere og partier.
Utfallet av behandlingen i Senatet er uklar ettersom republikanerne trolig kan blokkere forslaget.
Neandertalsk, er president Joe Bidens beskrivelse av beslutningen i delstatene Texas og Mississippi om å fjerne munnbindpåbudet.
For tidlig opphevelse av koronatiltak setter landets fremgang i kampen mot covid-19 på spill, uttalte Biden til journalister i Det hvite hus onsdag.
– Det siste vi trenger er neandertalsk tenkning, om at så lenge ting er bra i øyeblikket, så kan man ta av masken og glemme alt. Det spiller fortsatt en rolle, sa Biden.
Smitteveksten i USA er fallende og vaksinasjonstakten er økende, noe som har ført til at de to delstatene har tatt saken i egne hender og fjernet munnbindpåbud, i strid med føderale retningslinjer.
Faren er ikke over, påpeker Rochelle Walensky, leder for det amerikanske folkehelseinstituttet CDC (Centers for Disease Control and Prevention).
– Dette er ikke tidspunktet for å fjerne alle restriksjoner. De neste par månedene vil være av stor betydning når det gjelder pandemiens utvikling videre, sier hun.
Facebook opphever forbudet mot politiske annonser som ble innført etter det amerikanske valget i 2020.
Forbudet ble innført i et forsøk på å sikre at Facebook ikke ble en plattform for å spre desinformasjon og skape kaos.
Selskapet skriver i en uttalelse at de har fått mye tilbakemeldinger om forbudet og har lært mer om politisk annonser.
– Som et resultat planlegger vi å bruke de kommende månedene til å ta en nærmere titt på hvordan disse annonsene fungerer på tjenesten vår og se hvor fremtidige endringer kan komme, skriver selskapet Facebook.
Da politiske annonser ble stanset i november i fjor, sa Facebook at det bare var midlertidig.
Politiet advarer om angrepsplaner mot Kongressen torsdag
Politiet i den amerikanske hovedstaden advarer om at en militant gruppe planlegger å storme Kongressen torsdag.
– Vi har skaffet informasjon som viser at en identifisert militsgruppe har planer om å ta seg inn i Kongressen på torsdag, 4. mars, heter det i en uttalelse fra Capitol-politiet i Washington.
Ifølge Reuters tror tilhengerne av konspirasjonsteorien QAnon at tidligere president Donald Trump vil ta tilbake makten 4. mars.
– Vi har allerede forbedret sikkerheten betydelig for å etablere en fysisk struktur og øke antallet folk for å sikre beskyttelsen av Kongressen, heter det videre i politiets uttalelse.
Uttalelsen kommer rundt to måneder etter at Trump-tilhengere stormet Kongressen.
Russland sier nye sanksjoner er «fullstendig uakseptable»
Russiske myndigheter avviser igjen påstanden om at de sto bak forgiftningen av Aleksej Navalnyj og sier nye sanksjoner fra EU og USA er uakseptable.
– Vi mener slike tiltak er fullstendig uakseptable fordi de gjør stor skade på et allerede dårlig forhold, sier talsmann Dmitrij Peskov i Kreml om de nye sanksjonene.
Han legger til at det er hårreisende å påstå at «det har vært en forgiftning og at den føderale sikkerhetstjenesten FSB står bak».
Flere vestlige land har fastslått at regimekritiker Aleksej Navalnyj ble utsatt for den russiske nervegiften novitsjok i fjor sommer og mener russiske myndigheter sto bak drapsforsøket. Navalnyj ble fengslet da han vendte hjem til Russland i januar.
Senatet i den amerikanske delstaten South Carolina har stemt for å innføre skyting som lovlig henrettelsesmetode dersom det ikke er mulig å bruke giftsprøyte.
Med 32 mot 11 stemmer vedtok senatet i delstaten tirsdag å tillate skyting i tillegg til elektrisk stol som alternativ metode for å fullbyrde dødsdommer. South Carolina blir den fjerde delstaten der henrettelser kan skje ved skyting.
Det nye vedtaket åpner for at en ti år lang periode uten henrettelser går mot slutten. South Carolina kan for tiden ikke henrette noen fordi de ikke har medikamentene som brukes til giftsprøyten, og de har heller ikke klart å skaffe flere.
Texas åpner samfunnet opp igjen – til tross for advarsler
Texas går imot president Joe Bidens koronaråd og opphever munnbindpåbudet og åpner næringslivet for fullt neste uke. Flere andre stater innfører også lettelser.
Texas' guvernør, republikaneren Greg Abbott, mener det er på tide å åpne samfunnet igjen.
– Altfor mange eiere av små bedrifter strever med å betale regningene. Dette må ta slutt. Nå er det på tide å åpne Texas 100 prosent, sa Abbott tirsdag da han kunngjorde at munnbindpåbudet oppheves og at koronabegrensningene på næringslivet fjernes fra og med neste uke.
Flere stater innfører lettelser
Også andre stater som Michigan, Louisiana og Mississippi vil gjøre lettelser og blant annet oppheve munnbindpåbudet, melder BBC.
Det er trolig utrullingen av vaksiner som har ført til optimisme og tro på at USA nå kan vende tilbake til normalen.
Restriksjoner er nødvendige
Lettelsene kommer til tross for at president Joe Biden har gjort det klart at restriksjoner for å hindre spredning av koronaviruset fortsatt er nødvendig.
I Texas er over 43.000 mennesker døde i pandemien. Leger og helsemyndigheter advarer om en ny, dødelig virusbølge. I Houston melder sykehus om at de trenger mer helsepersonell og flere respiratorer.
Biden trekker sin nominerte kandidat som budsjettsjef
President Joe Bidens har trukket nominasjonen av Neera Tanden som budsjettsjef i Det hvite hus etter motstand fra Senatet.
Tanden, som er nåværende leder av ei progressiv tankesmie, hadde ikke nok støtte da nominasjonen skulle bekreftes i Senatet. En demokrat og flere moderate republikanere i den 50-50-delte forsamlingen ville ikke gi sin stemme til henne.
Tanden ba deretter Biden om å bli fjernet som hans nominerte.
– Jeg har akseptert Neera Tandens anmodning om å trekke navnet hennes fra nominasjonen som budsjettdirektør, uttaler presidenten.
Tanden var forut for avstemningen i Senatet kommet i hard vind etter å ha lagt ut en rekke kontroversielle meldinger på Twitter.
Biden skal nå lete etter en annen kandidat som han vil nominere i stedet.
FBI-sjef Christopher Wray kaller opptøyene og inntrengningen i Kongressen 6. januar innenlandsk terrorisme.
I en høring i Senatets justiskomité tirsdag forsvarte Wray seg mot kritikken som er rettet mot FBI for å ha undervurdert faren for vold.
– Jeg var forskrekket over at dere, vårt lands valgte ledere, ble satt i fare rett her i disse salene. Det angrepet, den beleiringen, er kriminell oppførsel, som vi i FBI ser på som innenlandsk terrorisme, sa han.
Han fastholdt at FBI hadde varslet politiet i Kongressen og Washington om potensialet for vold mens Kongressen møttes for å godkjenne valget av Joe Biden som president.
Et tema som ble diskutert, var en rapport fra et FBI-kontor i Virginia dagen før opptøyene. Her ble det varslet om at det florerte med poster i sosiale medier med uttalelser om krig og storming av Kongressen dagen etter.
USA innfører sanksjoner mot Russland etter Navalnyj-forgiftning
USA innfører sanksjoner mot sju høyt plasserte russere etter forgiftningen av regimekritiker Aleksej Navalnyj i fjor sommer. Amerikanerne sier Russland sto bak.
– Etterretningstjenestene anser at det er stor sannsynlighet for at folk fra den russiske sikkerhetstjenesten brukte nervegiften novitsjok til å forgifte opposisjonsleder Aleksej Navalnyj, sier en høyt plassert amerikansk tjenestemann.
Navalnyj overlevde forgiftningen. Russiske myndigheter nekter for å ha noe med saken å gjøre.
Tirsdag bekrefter også EU at de har formalisert sanksjonene mot fire russiske tjenestemenn for rettsforfølgelsen av Navalnyj etter at han vendte hjem fra behandling og rekonvalesens i Tyskland.
Senatet i USA har bekreftet Miguel Cardona som Joe Biden-administrasjonens nye utdanningsminister.
45-årige Cardona, en tidligere lærer fra det offentlige utdanningssystemet som senere ble utdanningssjef i Connecticut, ble godkjent med 64 mot 33 stemmer i avstemningen i Senatet mandag.
Han overtar ledelsen for utdanningsdepartementet i en tid der det er motsetninger mellom amerikanere som mener elever trygt kan returnere til klasserommene, mens andre mener risikoen fortsatt er for stor som følge av koronapandemien.
Stillingen som utdanningsminister gir Cardona begrenset handlingsrom til å tvinge skoler til å gjenåpne, men han kommer til å bli bedt om å spille en stor rolle i arbeidet med å oppnå Bidens mål om at et flertall av grunnskolene skal være åpne fem dager i uken innen Bidens første 100 dager som president er over.
Etiopia avviser et krav fra USAs utenriksminister Antony Blinken, om straks å trekke sine soldater ut av Tigray-regionen nord i landet.
– USA er dypt bekymret som følge av grusomhetene som rapporteres og den forverrede situasjonen i Tigray-regionen, sa Blinken lørdag.
– Slike spørsmål er helt og holdent opp til den etiopiske regjeringen å avgjøre, lyder svaret fra etiopisk UD.
– Ingen land bør forsøke å diktere en suveren nasjons indre anliggender, heter det videre i en kunngjøring.
Etiopias statsminister Abiy Ahmed innledet i begynnelsen av november en stor militæroffensiv i Tigray, rettet mot Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF).
Over 400 europeiske parlamentarikere vi ha kursendring i Midtøsten og stanse det de omtaler som Israels de facto-annektering av den okkuperte Vestbredden.
I et brev oppfordrer parlamentarikerne de europeiske utenriksministrene samt EUs utenrikssjef Josep Borrell til å utnytte den muligheten presidentskiftet i USA innebærer.
– Biden-administrasjonen er en mulighet til å endre kurs i Midtøsten-diplomatiet, heter det blant annet i brevet.
– Den forrige administrasjonen bidro til at freden er lenger unna enn noensinne, heter det videre.
USAs utenriksminister Antony Blinken krever umiddelbar løslatelse av dissidenter som er pågrepet under den nye sikkerhetsloven i Hongkong.
– Vi fordømmer pågripelsene og tiltalene mot demokratiske kandidater i Hongkongs valg og ber om deres umiddelbare løslatelse, skriver Blinken på Twitter.
– Politisk deltakelse og ytringsfrihet burde ikke være kriminelt. USA står sammen med Hongkongs befolkning, skriver utenriksministeren.
Søndag ble 47 demokratiforkjempere i Hongkong tiltalt for å ha planlagt undergravende virksomhet, som er et punkt i den nye sikkerhetsloven som Kina innførte i Hongkong i fjor. De må møte i retten mandag.
De 47 var blant 55 kjente aktivister som ble pågrepet i flere politiaksjoner i januar.
Donald Trump gjentok påstandene om at han vant fjorårets valg og hintet til at han vurderer å stille igjen i sin første tale som ekspresident.
– Hvem vet? Kanskje jeg bestemmer meg for å slå dem en tredje gang, sa Trump med henvisning til Demokratene i en tale på den årlige CPAC-konferansen i regi av American Conservative Union (ACU).
Seinere omtalte han sin kone Melania som framtidig førstedame.
Trump gjentok også som så mange gang før at han det var han som vant valget i november i fjor. Det er blitt tilbakevist av så vel rettsvesenet som Trumps partifeller.
Talen er Trumps første offentlig opptreden siden han forlot Det hvite hus.
Trump: Biden har hatt den dårligste første måneden som president
Tidligere president Donald Trump sier hans etterfølger Joe Biden har hatt den dårligste første måneden som president i USAs historie.
– Ingen president i vår historie har hatt en dårligere første måned enn Joe Biden, sier Trump i sin første tale etter at han forlot Det hvite hus.
Vanlig kutyme i moderne tid har vært at en avgått president er forsiktig med å kritisere sin etterfølger. Barack Obama fikk kritikk fra høyresiden for at han brøt med det i sin kritikk av Trump.
Trump sa også at Biden har sørget for at en flom av ulovlige innvandrere kommer til USA.
Donald Trump sier han ikke kommer til å starte et nytt parti, men at han vil gjøre Det republikanske partiet sterkere.
Trump taler søndag på den årlige konferansen til American Conservative Union (CPAC). Det er den første talen hans siden han gikk av som president og seinere ble frikjent i riksrettssaken mot ham.
Han ble møtt av taktfaste USA-rop da han entret scenen. Det er blitt spekulert i om Trump vil starte et nytt parti, ettersom flere republikanere har kritisert ham.
– Jeg starter ikke et nytt parti, det er fake news, sier Trump.
28. February 2021 22:55
Trump: Vi er sterkere enn aldri før og kommer til å vinne
Donald Trump sier i sin første tale etter at han gikk av som president at bevegelsen hans er sterkere enn noensinne og kommer til å vinne til slutt.
Trump taler søndag på den årlige konferansen til American Conservative Union (CPAC), som har artet seg som en flere dager lang hyllingsseanse for Trump av høyresiden i det republikanske partiet.
Trump gjentok at bevegelsen hans bare er i startgropen, og at den vil fortsette «sin fantastiske reise». Det ble møtt av taktfaste USA-rop.
– Vi er sterkere enn noensinne og vi kommer til å vinne, sier Trump.
Republikaner mener partiet må ut av fyllesyken etter Trump
Kongressmann og republikaner Adam Kinzinger mener partiet hans er fyllesykt og har to valg: Ta grep og fjerne seg fra Donald Trump, eller drikke videre.
Det var da han ble spurt om å kommentere talene han har sett fra den årlige CPAC-konferansen i regi av American Conservative Union (ACU), at Kinzinger dro paralleller til det å være fyllesyk.
– Du har to valg, håndtere det eller drikke bloody mary utover dagen, sa Kinzinger.
Han var en av republikanerne som i Representantenes hus stemte for å tiltale Donald Trump for å. ha oppildnet til opprør. Han er sterkt kritisk til hvordan partiet hyller Trump etter at han til slutt ble frikjent i riksrettssaken mot ham.
USAs utenriksminister Antony Blinken fordømmer krigsforbrytelsene som skal ha blitt begått i Tigray-regionen i Etiopia.
– USA er dypt bekymret som følge av grusomhetene som rapporteres og den forverrede situasjonen i Tigray-regionen, sa Blinken i en uttalelse lørdag.
Dagen før kom Amnesty International med en ny rapport der soldater fra Eritrea beskyldes for drap på flere hundre sivile i Tigray. Regjeringen i Eritrea har avvist anklagene.
Blinken oppfordrer Den afrikanske union og andre regionale aktører til å samarbeide med USA for å løse krisen i krigsherjede Tigray.
USAs president Joe Biden har besøkt Texas for å få et inntrykk av situasjonen i etterkant av ekstremkulda.
En lang rekke kulderekorder ble slått i delstaten i forrige uke. Store områder mistet strømmen, og vannledninger frøs i stykker.
Under besøket i Houston fredag forsøkte Biden å opptre samlende og oppfordre til samhold på tvers av politiske skillelinjer.
– Det er våre amerikanske medborgere som er rammet, og det er vår jobb å hjelpe alle som trenger det, sa han.
Mens Biden ble orientert om situasjonen, pakket kona Jill matesker sammen med frivillige. Mange innbyggere i Houston-områder er i en vanskelig situasjon etter kuldesjokket, og mange er fortsatt uten rent drikkevann.
USA innfører visumrestriksjoner for 76 saudiarabere
76 saudiarabere blir ilagt visumrestriksjoner umiddelbart for å hedre Jamal Khashoggi, som ble drept i 2018, opplyser USAs utenriksminister Antony Blinken.
Beskjeden kom straks etter at USA fredag offentliggjorde en nedgradert etterretningsrapport der Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman blir utpekt som den som beordret drapet på Khashoggi.
– Vi har gjort det absolutt klart at Saudi-Arabias angrep på aktivister, dissidenter og journalister må ta slutt. De vil ikke bli tolerert av USA, sier Blinken.
Han sier også at USA vil nekte innreise for alle utlendinger som er engasjert i aktiviteter som truer dissidenter utenfor amerikansk jord. Det gjelder også de som trakasserer journalister og deres familier, understreker Blinken. Tiltaket har fått navnet «Khashoggi-forbudet».
USA-rapport: Saudi-Arabias kronprins godkjente drapet på Khashoggi
En amerikansk etterretningsrapport konkluderer med at drapet på den saudiarabiske skribenten Jamal Khashoggi ble beordret at den saudiarabiske kronprinsen.
Rapporten ble laget like etter at Khashoggi ble drept på det saudiarabiske konsulatet i Istanbul i 2018, men er først nå offentliggjort.
Den har tidligere vært unntatt offentligheten, og tidligere president Donald Trump ønsket ikke at funnene skulle bli kjent.
Biden langer ut mot Russlands annektering av Krim-halvøya
USAs president Joe Biden sier at han aldri kommer til å akseptere russernes annektering av Krim-halvøya, som ifølge folkeretten er ukrainsk territorium.
Annekteringen skjedde for sju år siden etter at massedemonstrasjoner førte til at en mer vestligorientert regjeringen tok makten i Kiev. Samtidig brøt det ut borgerkrig mellom ukrainske regjeringsstyrker og russiskstøttede separatister øst i Ukraina.
– USA anerkjenner ikke og vil aldri anerkjenne Russlands angivelige annektering av halvøya, og vi vil stå side om side med Ukraina mot Russlands aggressive handlinger, sa Biden da han fredag markerte at det er sju år siden russiske styrker invaderte Krim-halvøya.
– På denne dystre årsdagen bekrefter vi den enkle sannheten: Krim er Ukraina, tilføyde Biden.
Amerikanernes inntekter økte med 10 prosent i januar. Nesten hele økningen skyldes ledighetstrygd og regjeringens bistandssjekker på 600 dollar.
Til tross for den markante inntektsøkningen, gikk forbruket opp med mer beskjedne 2,4 prosent, viser offisielle tall. Det antyder at forbrukerne er mer tilbakeholdne med å bruke penger, tross hjelpen fra myndighetene.
Sjekkene er en del av redningspakken Kongressen vedtok i desember. Mange har sagt at den statlige hjelpen er for liten og at den kommer for sent.
Sentralbankens foretrukne konsumprisindeks viser en økning i prisnivået på 0,3 prosent i januar. Prisene var da 1,5 prosent høyere enn i samme måned året før.
Økt minstelønn kan ikke være del av den 1.900 milliarder dollar store koronakrisepakken som forhandles i Kongressen, har Senatets megler slått fast.
Megler Elizabeth MacDonough har som oppgave å kontrollere at avgjørelsene i Kongressens kamre følger grunnloven.
President Joe Biden og demokratene hadde håpet at en økning i minstelønnen fra 7,25 dollar til 15 dollar i timen kunne innføres gradvis gjennom krisepakken. Målet var at økning skulle være fullført innen 2025.
Demokratene prøver å få krisepakken vedtatt i Kongressen ved bruk av spesialregler som hindre at republikanere i Senatet bruker den omstridte filibuster-ordningen til å hale ut tiden.
Men de samme senatsreglene forby bestemmelser som bare har en «tilfeldig» innvirkning på budsjettet fordi de hovedsakelig er drevet av andre politiske mål. MacDonough sier minstelønnsbestemmelsen dermed ikke er i henhold til reglene og må fjernes fra pakken.
McConnell støtter en eventuell Trump-nominasjon i 2024
Dersom Donald Trump blir Det republikanske partiets presidentkandidat foran valget i 2024, vil veteranen Mitch McConnell stille seg bak kandidaturet.
McConnell, som er republikanernes mindretallsleder i Senatet og en mektig skikkelse i partiet, sier til Fox News at han absolutt vil støtte Trump som kandidat.
Partiveteranen minner samtidig om at det kan skje mye fram til 2024.
– Jeg vet om minst fire medlemmer som har planer om å stille som presidentkandidat, i tillegg til guvernører og andre. Det finnes ingen direkte etterfølger, så det blir et åpent løp og morsomt for dere å dekke, sier han til kanalen.
McConnell stemte for å frifinne Trump under riksrettssaken, men hudflettet deretter den tidligere presidenten og ga ham skylden for at Kongressen ble stormet.
Biden ringte Saudi-Arabias konge før publisering av etterretningsrapport
USAs president Joe Biden har snakket med Saudi-Arabias kong Salman før den ventede offentliggjøringen av etterretningsrapporten om drapet på Jamal Khashoggi.
På forhånd er det kjent at den saudiarabiske kronprinsen, Mohammed bin Salman, i rapporten anklages for å ha beordret drapet i 2018.
Rapporten nevnes ikke i uttalelsen fra Det hvite hus som viser til at begge statslederne i samtalen «anerkjente landenes historiske bånd og ble enige om å jobbe sammen om felles utfordringer og interesser».
Biden har varslet at han ønsker å forholde seg til kong Salman og ikke sønnen hans, kronprinsen, som de siste årene har fungert som kongedømmets reelle leder.
Kongresspolitiet advarer om nye trusler mot Kongressen
Trump-tilhengere som deltok i stormingen av Kongressen i januar, har antydet nye angrep mot kongressbygningen, opplyser sjefen for kongresspolitiet.
– Medlemmer av militsgrupper som var til stede 6. januar, har uttrykt ønsker om å sprenge bygningen og drepe så mange kongressrepresentanter som mulig i forbindelse med talen om rikets tilstand, sier Yogananda Pittman, fungerende sjef for politistyrken i Kongressen, ifølge Reuters.
Det er ennå ikke kunngjort noen dato for når president Joe Biden skal holde talen om rikets tilstand til Kongressen.
Flere enn 200 personer er siktet eller mistenkes for å ha deltatt i stormingen, som krevde fem menneskeliv.
Om lag 5.000 soldater fra Nasjonalgarden er utplassert for å vokte kongressbygningen etter hendelsen.
USA advarer militæret i Armenia mot politisk innblanding
Armenias væpnede styrker bør ikke blande seg inn i politikken i eget land, advarer USA etter at Armenias statsminister anklaget hæren for kuppforsøk.
– Vi ber alle parter vise tilbakeholdenhet og unngå enhver opptrappende eller voldelig handling, sier talsmann i det amerikanske utenriksdepartementet, Ned Price, torsdag.
Han minner også om det han omtaler som et svært viktig demokratisk prinsipp:
– Vi minner alle parter på det grunnleggende demokratiske prinsippet om at staters væpnede styrker ikke bør blande seg inn i innenrikspolitikken, sier han.
Senatet har godkjent norskættede Jennifer Granholm som USAs nye energiminister.
62 år gamle Granholm, som tidligere har vært guvernør i Michigan, ble godkjent med 64 mot 35 stemmer i en avstemning i Senatet torsdag.
Hun får en viktig oppgave med å få satt ut i livet president Joe Bidens planer om å gjøre USAs økonomi grønnere. Hun ønsker å fremme bruken av grønn energi og har også planer om å øke produksjonen av elbiler og elbil-batterier, som kan erstatte tapte arbeidsplasser i bilindustrien i hjemfylket Michigan.
Granholm har skandinaviske aner, hennes farmor var norsk og farfar svensk.
Bidens nominerte handelsrepresentant talte varmt om toll
Kvinnen som er nominert til USAs nye handelsrepresentant, Katherine Tai, sier at Biden-administrasjonen ser på toll som et verdifullt politisk verktøy.
Tai ble torsdag grillet i Senatets finanskomité i forbindelse med prosessen som må til for at hun blir godkjent for stillingen.
– Toll er en meget viktig del av vår verktøyboks med hjelpemidler for å skape rettferdig handel, sa Tai.
Uttalelsen er et tydelig signal om at USA under Joe Biden ikke har planer om noen helomvending etter Donald Trumps harde linje overfor blant annet Kina.
Tai signaliserte også støtte for å opprettholde Trump-administrasjonens toll på importert stål og aluminium.
Trumps skattepapirer overlevert til statsadvokaten
Statsadvokat Cyrus Vance på Manhattan i New York har fått overlevert tidligere president Donald Trumps skattepapirer for årene 2011 til 2019.
Talsperson for Vances kontor, Danny Frost, opplyser om utviklingen torsdag overfor blant andre NBC News.
Trump og hans advokater har forsøkt å stanse utleveringen i ett og et halvt år. Han gikk på et stort nederlag mandag da høyesterett avviste hans forsøk på å hode skattemeldingene hemmelig og vedtok at han måtte overgi dem.
Vance etterforsker Trump og hans organisasjon Trump Organization. Anklagene mot den tidligere presidenten og eiendomsmogulen er foreløpig uklare, men ifølge The New York Times tyder rettsdokumenter på at han etterforskes for skatte- og forsikringskriminalitet.
Et brev signert av over 150 bedriftsledere støtter USAs president Joe Bidens krisepakke på nesten 2.000 milliarder dollar.
I brevet sier bedriftslederne at Bidens plan trengs for å få økonomien tilbake. Morgan Stanley-sjef James Gorman og David Solomon i Goldman Sachs er blant bedriftssjefene som har skrevet under brevet.
– Tidligere føderale tiltak har vært nødvendige, men mer må gjøres for å få landet på kurs mot en sterk og varig bedring, står det i brevet.
Kongressen er splittet i spørsmålet om de skal godkjenne den enorme krisepakken verdt drøyt 16.000 milliarder kroner.
Mannen USAs president Joe Biden vil ha som sjef i CIA, sier organisasjonen skal være upolitisk og at Kina blir førsteprioritet dersom Senatet godkjenner ham.
Biden har nominert William Burns til å erstatte Gina Haspel, som ble direktør for etterretningsorganisasjonen under Donald Trumps presidentperiode.
I høringen i etterretningskomiteen onsdag sa Burns at karrieren i Midtøsten og Russland har fått ham til å sette pris på verdien av plettfri etterretning.
– Jeg lærte at god etterretning, levert med ærlighet og integritet, er Amerikas første forsvarslinje, sier 64-åringen.
Vestlige land har ikke klart å forene verden i kampen mot korona, mener Russlands utenriksminister Sergej Lavrov, som sier håndteringen rammer verdensøkonomien.
– Til tross for koronapandemien nekter noen av våre vestlige motparter fortsatt å gå bort fra maktmidler og de ulovlige metodene de bruker for å skremme og utøve press, sa utenriksministeren i en videooverført uttalelse i FNs menneskerettighetsråd onsdag.
– Vestlige land har et ønske om å utnytte pandemien til å straffe uønskede styresmakter, la han til.
Kunngjøringen kom etter at EU har vedtatt sanksjoner mot russiske embetspersoner etter pågripelsen og fengslingen av den russiske opposisjonslederen Aleksej Navalnyj.
USA håper igjen på en plass i FNs menneskerettsråd, som tidligere president Donald Trump vendte ryggen til i 2018.
– Det er med glede jeg kunngjør at USA vil stille til valg i FNs menneskerettsråd for perioden 2022-2024, opplyste utenriksminister Antony Blinken i en videobeskjed til rådet onsdag.
– Vi ber ydmykt FNs medlemsland om å støtte oss i vårt forsøk på å returnere til rådet, la han til.
Trump trakk USA fra en rekke internasjonale avtaler, organisasjoner og organer som han betegnet som trusler mot USAs suverenitet.
– USA styres av amerikanere, vi avviser ideologien globalisme og vi omfavner doktrinen patriotisme, sa Trump i FNs hovedforsamling i 2018.
Kringkasteren Al Jazeera planlegger å starte en ny, høyreorientert TV-kanal i USA.
Al Jazeera, som har hovedkontor i Qatar, sier at den nye kanalen «Rightly» skal produsere innhold for seere i USA som «for øyeblikket er underrepresentert i dagens medier».
TV-kanalen lanseres med et intervjuprogram som vil være tilgjengelig i sosiale medier torsdag. Det er ikke opplyst når selve kanalen går på lufta.
Sjefredaktør for kanalen, Scott Norvell, var også med på å lansere den høyreorienterte TV-kanalen Fox News i 1996.
I 2013 forsøkte Al Jazeera å starte TV-kanalen Al Jazeera America, men den ble lagt ned noen år senere fordi den ikke fikk nok seere.
Kongressens politisjef fikk ikke vite om advarsler før etter stormingen
Den avgåtte sjefen for Kongressens politienhet sier at han først dagen etter opprøret i Washington fikk vite om advarsler fra FBI.
Den føderale politienheten advarte i en detaljert rapport om at ekstremister kunne skape det som blir omtalt som en krig i Washington.
Denne rapporten fikk ikke Kongressens politisjef, Steven Sund, vite om før dagen etter angrepet, sier han i høringen om kongresstormingen. Det er første gang Sund, som gikk av etter opprøret, forklarer seg om det som skjedde 6. januar.
Han sier Kongressens politistyrke var forberedt på en demonstrasjon, men ikke at den skulle bli voldelig og ende med stormingen av nasjonalforsamlingen.
– Det var noe helt annet enn det jeg har sett i 30 års tjeneste, sier Sund.
President Joe Biden erklærte fredag Texas for katastrofeområde og ga ordre om føderal hjelp til gjenåpning etter at millioner av mennesker ble uten strøm og vann som følge av snø og kuldegrader.
Biden sa forrige uke at han ønsket å besøke delstaten, men at han ville vente for å unngå at han ble en byrde under hjelpearbeidet. Besøket i Texas blir Bidens første til delstaten siden han ble president.
Joe Bidens kandidat til å bli USAs nye FN-ambassadør, Linda Thomas-Greenfield, er blitt godkjent av Senatet.
Utnevnelsen av Thomas-Greenfield blir sett på som nok et signal på at Biden ønsker å knytte USA tettere til verdenssamfunnet igjen. Hun ble godkjent med 78 mot 20 stemmer.
Republikanerne som stemte imot, har uttrykt at de mener hun har vært for svak overfor Kina, og ikke vil stå opp for USAs interesser i FN.
Thomas-Greenfield er en diplomatisk veteran med 35 års fartstid i USAs utenrikstjeneste, før hun takk seg fra president Donald Trumps administrasjon.
Den amerikanske styringsrenta kommer til å bli holdt på et lavt nivå helt til inflasjonsraten er på over 2 prosent, sier sentralbanksjefen.
Sentralbanksjef Jerome Powell lover at han ikke vil øke renta før økonomien er klar for det, arbeidsledigheten er senket og inflasjonen øker jevnt.
Ifølge Powell vil renta bli holdt på sitt nåværende nivå rundt null. Først når inflasjonen er på 2 prosent, og på vei til å stige enda mer, vil renta økes.
Det vil ta tid før USAs økonomi er på dette stadiet, advarer Powell. Han sier at koronavaksinene er med på å gi håp om at også økonomien snart er tilbake i en normaltilstand.
Bidens justisministerkandidat lover å bekjempe høyreekstremisme
Merrick Garland sier han vil gjøre kampen mot ekstremisme i USA til sin viktigste sak hvis han blir godkjent som ny justisminister.
Merrick Garland er nominert som justisminister av president Joe Biden, men må først godkjennes i Kongressen. Mandag stilte han til høring for å svare på spørsmål fra de folkevalgte.
Her argumenterte han for at høyreekstremismen som finnes i USA i dag, er verre enn i 1995, da han etterforsket bombeangrepet mot en føderal bygning i Oklahoma City. Angrepet tok 168 liv.
Han mener også at det er en direkte kobling mellom angrepet for 25 år siden og Trump-tilhengernes storming av Kongressen 6. januar.
Virginias folkevalgte har stemt for å avskaffe dødsstraff, et markant linjeskifte i delstaten som gjennom historien er den som har henrettet flest mennesker.
Loven sendes videre til guvernør Ralph Northam, en demokrat, som har sagt at han vil signere den slik at den blir en del av lovverket.
Virginia blir dermed den 23. delstaten i USA som avskaffer dødsstraff.
Etter valget i november har delstaten demokratisk flertall, og det var disse som sørget for å endre loven.
De har argumentert for at dødsstraff har rammet urettmessig mange fargede, psykisk syke og personer fra urbefolkningen.
USAs tidligere president Barack Obama og rockestjernen Bruce Springsteen lager podkast i åtte deler for Spotify.
I serien «Renegades: Born in the USA» kommer Obama og Springsteen til å snakke om temaer som etnisitet, farskap, ekteskap og situasjonen i det amerikanske samfunnet.
Det opplyser Spotify i samarbeid med Barack og Michelle Obamas produksjonsselskap Higher Ground mandag.
Vennskapet mellom Obama og Springsteen er tidligere veldokumentert. Sistnevnte avla flere besøk i Det hvite hus da ekteparet Obama holdt til der. Han spilte også på den daværende presidentens innsettelsesseremoni.
De første episodene kommer på strømmetjenesten mandag.
Høyesterett avviser Trumps forsøk på å hemmeligholde skattemeldinger
USAs høyesterett har avvist tidligere president Donald Trumps anmodning om å stanse utlevering av skattemeldingene til påtalemyndigheten i New York.
En føderal ankedomstol gå i fjor høst grønt lys til at påtalemyndigheten i New York kunne få innsyn i den daværende presidentens skattemeldinger.
Trumps advokater anket saken for å hindre statsadvokaten på Manhattan i å få innsyn i skattedokumenter som dekker en periode på åtte år.
Saken gjelder en omfattende finansetterforskning av Trump og hans firmaer, men detaljene om finansetterforskningen er ikke gjort offentlig.
Trumps advokater har argumentert med at begjæringen måtte avvises fordi den var for omfattende og var å regne som «politisk trakassering» fra påtalemyndigheten.
USAs tidligere ambassadør i Danmark, Carla Sands, anklages for å ha brutt en lov om politisk aktivitet mens hun var stasjonert i København.
Ifølge det amerikanske kontrollorganet Office of Special Counsel (OSC) brukte Sands blant annet ambassadens offisielle Twitter-konto til å be om pengebidrag til president Donald Trumps valgkamp, skriver Politico.
Dersom dette er tilfelle, vil det være et brudd på den såkalte Hatch-loven som forbyr føderale embetsfolk, blant dem ambassadører, å engasjere seg i partipolitisk virksomhet.
Sands, som tidligere jobbet som økonomisk rådgiver for Trump, ble utnevnt til ambassadør i Danmark i 2017. Hun forlot ambassadørposten tidligere i år.
Politiet i Los Angeles har startet etterforskning av rockeren Marilyn Manson etter at flere kvinner har anklaget ham for mishandling.
Skuespiller Evan Rachel Wood hevdet tidligere i måneden at Marilyn Manson mishandlet henne fysisk og psykisk da de to hadde et forhold for rundt ti år siden.
Siden har flere andre kvinner meldt seg og fortalt lignende historier, og politiet i Los Angeles bekreftet fredag at det er innledet etterforskning av 52-åringen, som egentlig heter Brian Hugh Warner.
– Hendelsene fant sted mellom 2009 og 2011, da han bodde i West Hollywood, opplyser The Los Angeles County Sheriff’s Department.
Manson har avvist Woods anklager og kaller dem «en forferdelig forvrengning av sannheten».
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg deler president Joe Bidens bekymring over Kinas stadig viktigere rolle i verden.
– Kinas framvekst vil være helt avgjørende for det transatlantiske samfunnet og har potensielle konsekvenser både for vår sikkerhet, velstand og levemåte, sa Stoltenberg i sitt videooverførte innlegg under sikkerhetskonferansen i München fredag.
– Det er derfor Nato bør styrke samarbeidet med nære partnere, som Australia og Japan, og inngå nye allianser verden over, la han til.
President Joe Biden gikk hardt ut mot Kina i sitt innlegg og anklaget blant annet landet for «å undergrave fundamentet som det økonomiske systemet i verden er bygd på».
President Joe Biden anklager Russland for å undergrave vestlige demokratier, Kina for økonomiske overgrep og Iran for destabiliserende handlinger.
Biden sa dette i et videooverført innlegg på sikkerhetskonferansen i München fredag, der han understreket at USA under hans ledelse igjen vil søke internasjonalt samarbeid.
– Sammen kan vi slå tilbake mot den kinesiske regjeringens økonomiske overgrep, tvang og undergraving av fundamentet det økonomiske systemet i verden er bygd på, sa han.
Biden anklaget videre Russland for å så splid, både innad i Europa og i forholdet mellom USA og Europa.
Han understreket også viktigheten av å stå opp mot det han kalte Irans undergravende aktiviteter.
President Joe Biden langet ut mot Kina. Russland og Iran i sitt innlegg på sikkerhetskonferansen i München. Foto: AP / NTB
USA har igjen offisielt sluttet seg til Parisavtalen, etter et fravær som varte i tre og en halv måned.
Allerede på sin første dag som president undertegnet Joe Biden en presidentordre om at USA igjen vil overholde klimaavtalen.
Beslutningen trådte i kraft fredag – samme dag som Biden for alvor entrer den internasjonale politiske scenen. Han skal delta på to toppmøter som avholdes som videokonferanser: ett møte for G7-landene og sikkerhetskonferansen i München.
Tidligere president Donald Trump varslet allerede i 2017 at han ville ta USA ut av Parisavtalen. Denne beslutningen trådte først i kraft dagen etter det amerikanske presidentvalget i fjor.
USAs president Joe Biden hyller det han kaller en historisk landing torsdag etter at Perseverance-roveren fra Nasa landet på Mars.
– Gratulerer til Nasa og alle som har arbeidet hardt for å gjøre Perseverances historiske landing mulig. I dag fikk vi nok en gang bevist at med vitenskapens kraft og amerikansk kløktighet, så er ingenting utenfor mulighetens grenser, skrev presidenten på Twitter drøyt to timer etter at Perseverance landet på Mars.
Dette er det andre fotoet som Perseverance tok like etter landingen i Jezero-krateret på Mars torsdag. Foto: Nasa via AP / NTB
USA takker ja til en invitasjon fra EU om å gjenoppta atomforhandlingene med Iran, opplyser amerikansk UD.
– USA vil akseptere en invitasjon fra EU til å delta i et møte med P5+1 og Iran for å diskutere den diplomatiske veien videre når det gjelder Irans atomprogram, sier departementets talsmann Ned Price.
Atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Den trådte i kraft i 2016.
President Donald Trump trakk i 2018 USA fra avtalen og gjeninnførte harde sanksjoner mot Iran. Ett år senere kunngjorde Iran at de trakk seg fra deler av avtalen.
President Joe Biden har gjort det klart at han ønsker å gjenoppta avtalen med Iran, men har til nå krevd at iranerne tar det første skrittet.
Bob Dole, som satt i Kongressen for republikanerne i 36 år og som var partiets presidentkandidat i 1996, har fått lungekreft.
Dole (97) var president Gerald Fords visepresidentkandidat i 1976, da demokraten Jimmy Carter vant valget.
Han forsøkte å bli republikanernes presidentkandidat både i 1980 og 1988, men uten å lykkes. Da han ble partiets kandidat i 1996, tapte han mot demokraten Bill Clinton.
I en kort kunngjøring torsdag opplyste Dole at han har fått påvist lungekreft i stadium fire, noe som vanligvis ikke kan helbredes.
South Carolinas republikanske guvernør Henry McMaster har undertegnet en lov som med svært få unntak forbyr abort.
De folkevalgte i South Carolinas delstatsforsamling vedtok loven med stort flertall onsdag, og torsdag ble den som lovet undertegnet av guvernøren.
Loven pålegger leger å bruke ultralyd for å fastslå om fosterets hjerte slår. Dersom det er tilfelle, er det bare tillatt med abort dersom graviditeten er et resultat av voldtekt eller incest, eller om morens liv er i fare.
Kort tid etter at McMaster hadde undertegnet loven, saksøkte organisasjonen Planned Parenthood delstaten og hevdet at den nye loven er grunnlovsstridig.
Tilsvarende lover er de siste årene vedtatt i flere delstater, men samtlige er utfordret i rettssystemet. Lovene har ikke kunnet tre i kraft ettersom amerikansk høyesterett i den såkalte Roe vs. Wade-domsavsigelsen i 1973 slår fast at abort er tillatt i USA.
Seks av de ni dommerne i amerikansk høyesterett regnes nå som konservative, og abortmotstandere håper derfor å få omgjort kjennelsen fra 1973.
President Joe Biden møter motstand fra Republikanerne for sin plan om å gjenåpne USAs skoler innen 100 dager.
Republikanerne anklager Biden for å gå lærernes fagforeningers ærend i stedet for å beskytte amerikanske familier midt i koronapandemien.
Biden-administrasjonen har sendt blandede signaler. Tirsdag sa Biden at målet er at de fleste skolene skal være åpne fem dager i uka, mens pressetalskvinne Jen Psaki sa at skolene ville være å anse som åpne dersom de har én dags undervisning i uka.
Biden mener forvirringen blir oppklart så snart pandemien er mer under kontroll. Fagforeningene støtter en gjenåpning, men sier de trenger de 130 millioner dollarene til skolene i Bidens kriseplan for å sikre at skolene er trygge nok.
Joe Bidens forslag til innvandringsreform som skal gi 11 millioner innvandrere mulighet for amerikansk statsborgerskap, legges torsdag fram i Kongressen.
To demokratiske lovgivere, Linda Sanchez fra California, og Bob Menendez fra New Jersey, får æren av å legge fram forslaget henholdsvis i Representantenes hus og Senatet.
Reformen tar sikte på å gi 11 millioner papirløse innvandrere, blant dem mange landarbeidere og folk som har fått midlertidig beskyttelse på grunn av naturkatastrofer i hjemlandet, en vei til statsborgerskap.
Reformen gjelder også de såkalte Dreamers, unge som ble brakt ulovlig til USA av foreldrene da de var små, og som har vokst opp i USA. De fikk midlertidig beskyttelse av Barack Obama, men Donald Trump ble stoppet av høyesterett da han forsøkte å få slutt på programmet.
Tidligere president Donald Trump gjorde flere TV-intervjuer onsdag, og gjentok den falske påstanden om at valget ble stjålet fra ham.
Trump er fratatt de fleste sosiale medier på grunn av påstandene, men får fortsatt tid på lufta i høyrevridde medier. Onsdag ringte han inn for å gjøre flere intervjuer, i det som er de første lengre intervjuene med ham etter at han ble frikjent i riksrettssaken.
– Det var et stjålet, fikset valg, sier Trump til Newsmax.
I et annet intervju med One America News Network sier Trump «opptellingen var ikke særlig god».
Et tredje intervju, gjort med Fox News-verten Sean Hannity, er ennå ikke sendt.
Påstanden om valgfusk er tilbakevist flere ganger, også i flere rettsrunder.
Sør-Carolinas guvernør ventes å vedta strengere abortlover
Guvernøren i Sør-Carolina vil trolig vedta en lov som gjør de fleste typer abort ulovlig torsdag. Men forbudet vil trolig bli tilsidesatt av føderal lov.
Den republikanske guvernøren Henry McMaster har lenge kjempet for strengere abortlover.
Fri abort er lovlig i henhold til USAs føderale lov, som har forrang over delstatenes egne lover. Abortforkjempere må likevel gå til sak for å stoppe lokale restriksjoner fra å tre i kraft. Dette har hendt i alle de andre delstatene som har vedtatt lignende abortforbud.
Abortmotstandere ønsker å ta temaet til USAs høyesterett, i håp om at domstolen, som fikk tre nye dommere utnevnt av USAs tidligere republikanske president Donald Trump, vil endre de føderale abortlovene.
USA vil løse årsakene til ulovlig migrasjon i Guatemala
USA lover å bistå Guatemala med å håndtere de underliggende årsakene til ulovlig migrasjon, ifølge USAs utenriksminister Antony Blinken.
– USA er forpliktet til å takle de strukturelle problemene som forårsaker uregelmessig migrasjon, sa Blinken i en telefonsamtale med Guatemalas utenriksminister Pedro Brolo, opplyser talsperson Ned Price i USAs utenriksdepartement.
Det inkluderer korrupsjon, lovløshet, manglende økonomiske muligheter og ustabilitet.
Uttalelsen kommer etter at guatemalanske myndigheter i forrige uke opplyste om at enda en stor gruppe migranter, i hovedsak fra Honduras, vil forsøke å ta seg til USA.
Politiet i Guatemala stoppet en lignende gruppe fra å krysse landet i januar.
President Joe Biden er lei av Donald Trump, medga han under et folkemøte arrangert av CNN i Wisconsin.
Etter lengre tids taushet, blant annet som følge av å ha blitt utestengt fra Twitter og Facebook, langet Trump tirsdag ut mot Republikanernes leder i Senatet, Mitch McConnell.
Da president Joe Biden under et folkemøte i Wisconsin ble bedt om å kommentere utspillet, svarte han med et gjesp.
– Jeg er lei av å snakke om Donald Trump, jeg vil ikke snakke mer om ham, var Bidens korte kommentar.
Den erkekonservative amerikanske radioverten Rush Limbaugh er død, 70 år gammel.
Limbaugh opplyste tidligere i måneden at han hadde fått påvist alvorlig lungekreft, og torsdag meldte flere amerikanske medier at han er død.
Limbaugh markerte seg blant annet som klimafornekter, stemplet pave Frans som marxist og bidro aktivt til å spre flere konspirasjonsteorier som er populære på ytre høyre fløy i USA.
Blant dem som var raskt ute med å kommentere dødsfallet, var Donald Trump jr., som i en Twitter-melding kaller Limbaugh «en ekte amerikansk legende».
USA vil oppfylle sine forpliktelser og betale mer enn 200 millioner dollar til Verdens helseorganisasjon (WHO), sier utenriksminister Antony Blinken.
Betalingen skal skje innen måneden er omme og er en helomvending fra ekspresident Donald Trump om ta USA ut av WHO.
– Dette er et viktig steg mot å oppfylle våre økonomiske forpliktelser som WHO-medlem. Det gjenspeiler vår fornyede forpliktelse til å sikre at WHO har den støtten som trengs for lede an i den globale håndteringen av pandemien, sa Joe Bidens utenriksminister i et koronamøte i FNs sikkerhetsråd onsdag.
USAs tidligere president Donald Trump sier det republikanske partiet må kvitte seg med Mitch McConnell, partiets mindretallsleder i Senatet.
Det sier Trump i en uttalelse tirsdag, melder nyhetsbyrået Reuters.
Han sier at det republikanske partiet aldri igjen vil få folkets støtte, dersom folk som McConnell fortsatt har makt og innflytelse.
Trump truer også med at han i neste års primærvalg kun vil gi sin støtte til republikanske kandidater som støtter bevegelsen hans «Make America Great Again».
Det vil gå minst et par måneder før president Joe Biden tar imot utenlandske gjester i Det hvite hus, opplyser en talskvinne.
Det er strenge smitteverntiltak som er årsaken til at Biden ikke vil ha besøk, og han kommer heller ikke til å besøke andre land med det første, opplyser presidentens pressesekretær Jen Psaki.
Canadas statsminister Justin Trudeau, som var den første utenlandske lederen som fikk en telefon fra Biden, antydet etter samtalen at de to ville møtes i løpet av februar. Det ser ikke ut til å stemme.
Senator får kritikk for å ha stemt for domfellelse av Trump
Republikanere i North Carolina har offisielt vedtatt å kritisere senator Richard Burr fordi han stemte for domfellelse av Donald Trump.
Vedtaket ble gjort enstemmig i sentralkomiteen i Det republikanske partiet i North Carolina mandag.
Michael Whatley, som leder partiet i delstaten, sier det er snakk om en resolusjon som uttrykker misnøye med Burrs beslutning. Vedtaket får ingen direkte praktiske konsekvenser.
– Ledelsen i partiet mitt har valgt lojalitet til én mann framfor kjerneprinsippene i Det republikanske partiet og grunnleggerne av vår nasjon, sier Burr i en uttalelse.
Han var en av sju republikanske senatorer som stemte for å dømme Trump i riksrettssaken som ble avsluttet i helgen.
Demokratene vil la en uavhengig kommisjon granske stormingen av Kongressen.
Demokratenes leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, opplyser at kommisjonen vil bli opprettet etter samme modell som kommisjonen som gransket terrorangrepene mot USA 11. september 2001.
Ifølge Pelosi skal kommisjonen også granske politiets og sikkerhetsmyndighetenes håndtering av hendelsene 6. januar, da fanatiske Donald Trump-tilhengere stormet kongressbygningen i et forsøk på å hindre at Joe Biden formelt ble utropt til president.
Trump ble stilt for riksrett, anklaget for å ha oppildnet til stormingen, men ble frikjent i Senatet.
USAs president Joe Biden ber Kongressen starte arbeid med reform av landets våpenlover, på dagen tre år etter skoleskytingen i Parkland i Florida.
– Rundt om i hele landet vårt har foreldre, ektefeller, barn, søsken og venner kjent på smerten etter å ha mistet noen til vold utført med våpen, sier Biden i en uttalelse.
– I dag ber jeg Kongressen om å innføre fornuftige våpenreformer, sier Biden. Blant reformene han ber om, er forbud mot salg av automatvåpen, bakgrunnssjekk før alle våpensalg og slutt på strafferettslig immunitet for våpenprodusenter.
Det var 14. februar 2018 at en tidligere elev skjøt og drepte 14 elever og 3 lærere på en videregående skole i Parkland. Gjerningsmannen Nikolas Cruz ble pågrepet ved åstedet.
Folk legger ned blomster for å minnes ofrene etter skoleskytingen i Parkland i Florida i februar 2018. Tre år etter skoleskytingen ber USAs president Joe Biden Kongressen godkjenne våpenreformer. Foto: Gerald Herbert / AP / NTB
USAs president Joe Biden skal fredag holde sitt første G7-møte, opplyser Det hvite hus.
Møtet mellom lederne for Frankrike, Italia, Storbritannia, Tyskland, Japan, Canada og USA vil foregå digitalt. På dagsordenen står samtaler om pandemien, verdensøkonomien og Kina, skriver Reuters.
I januar ble det kjent at det neste fysiske G7-toppmøtet skal holdes 11. juni. Britene er vertskap, og møtet er lagt til badebyen Carbis Bay i Cornwall.
Storbritannia overtok presidentskapet i G7 fra USA på nyåret. Det forrige toppmøtet skulle ha blitt ledet i Washington D.C. av tidligere president Donald Trump, men ble utsatt på grunn av koronapandemien.
Topper i Det republikanske partiet uenige om veien videre
Dagen etter at tidligere president Donald Trump ble frikjent for riksrettsanklagene i Senatet, er republikanerne uenige om hans rolle i veien videre.
Lindsey Graham, en av Trumps tidligere støttespillere, sa på «Fox News Sunday» at han snakket med Donald Trump på telefon lørdag kveld, skriver New York Times.
– Jeg sa Mr. president, MAGA-bevegelsen må fortsette. Vi må gjenforene partiet. Trump-pluss er veien å gå, sa Graham på Fox News. Senatoren hevdet Trump er klar for å bidra i valgkamper.
En annen senator, Bill Cassidy fra Louisiana, er ikke like positivt innstilt.
– Det republikanske partiet handler om mer enn én person. Det republikanske partiet handler om ideer, sa han i et intervju med ABC.
Biden etter Trump-frifinnelse: Demokratiet er skjørt
Trass frifinnelsen av Donald Trump er det ingen tvil om grunnlaget for anklagene mot ham, sier president Joe Biden.
– Selv om den endelige avstemmingen ikke førte til den domfellelse, er det ikke tvil om kjernen i tiltalen, sier Biden etter at Senatet stemte for å frifinne Trump i hans andre riksrettssak med 57 mot 43 stemmer.
Biden påpeker at stormingen av Kongressen 6. januar, som Trump var tiltalt for å oppildne til, viser at demokratiet er sårbart.
– Dette triste kapitelet i vår historie er en påminnelse om at demokratiet er skjørt. At det alltid må forsvares. At vi alltid må være på vakt, sier presidenten i en uttalelse.
Han reagerer på frifinnelsen med å minne om at alle amerikanere, spesielt landets ledere, har et ansvar for å «forsvare sannheten og bekjempe løgner». Biden sier man ved å gjøre det «får slutt på denne usiviliserte kampen og heler landets sjel».
Den nye presidenten minnet også om at det ikke er rom for «vold og ekstremisme» i USA.
Bidens uttalelse kom mange timer etter at Senatet frikjente Trump, som på sin side var raskt ute med en skriftlig uttalelse der han lover å kjempe videre.
Pelosi kaller republikanerne feige etter frikjennelsen av Trump
Nancy Pelosi, demokratenes leder i Representantenes hus, kritiserer de republikanske senatorene kraftig etter at Donald Trump ble frifunnet for andre gang.
Trump var tiltalt for å oppildne til angrepet på Kongressen 6. januar, men kun 57 av de 100 senatorene stemte ja i skyldspørsmålet da saken ble avgjort lørdag. Sju av dem var republikanere.
– Det vi så i Senatet i dag var en gruppe feige republikanere som tilsynelatende ikke har noe annet valg fordi de er redde for å forsvare jobben sin, tordnet Pelosi etter siste dag av rettssaken.
Med den andre riksrettssaken mot Trump over, har noen demokrater og republikanere i Representantenes hus og Senatet foreslått kritikk av Trump som en mulighet.
Det mener Pelosi er grovt utilstrekkelig med tanke på at det var USAs nasjonalforsamling som ble angrepet. Stormingen av Kongressen krevde fem menneskeliv, blant dem en politibetjent.
Donald Trumps forsvarere tok seg tid til en seiersrunde etter at den tidligere presidenten ble frikjent i riksrettssaken.
Advokatene takket Senatet etter at det kort tid i forveien hadde stemt mot å dømme Trump for å ha oppildnet til angrepet på Kongressen 6. januar.
Michael van der Veen, som la fram store deler av forsvarets prosedyre, utførte et par feirende knokehilsener med kollegaene på Capitol Hill. Han spøkte med at: «Vi skal til Disney World!».
Det krevdes to tredels flertall i Senatet for å dømme Trump, men bare 57 av de 100 senatorene stemte ja i skyldspørsmålet. Sju av dem var republikanere.
McConnell hudfletter Trump etter å ha frikjent ham
Den mektige republikaneren Mitch McConnell frikjente Donald Trump, men river ekspresidentens ettermæle fra hverandre og gir ham ansvaret for kongressopprøret.
McConnell var en av 43 republikanere som stemte for å frikjenne Trump i riksrettssaken. Han sier i ettertid at han kanskje hadde stemt for domfellelse dersom Trump fortsatt var president.
– Selv med blødende politibetjenter og knust glass på senatsgulvet, fortsatte han å hevde at valget var stjålet, sa McConnell.
Ifølge McConnell har Trump direkte ansvaret for stormingen av Kongressen, som krevde fem menneskeliv, blant dem en politibetjent.
Schumer: 43 republikanere må leve med at de valgte Trump
Demokratenes flertallsleder Chuck Schumer sier Donald Trump burde ha blitt dømt i riksrettssaken, og at republikanerne som frikjente ham, må leve med det.
Trump ble frikjent i riksrettssaken da 43 republikanere stemte mot domfellelse. Sju republikanere stemte for å dømme Trump.
– 43 republikanere valgte Trump. Det skal være en byrde for deres samvittighet i dag og i framtiden. Hvor trist dette enn er, så er dette det største flertallet som har stemt for å dømme en president noensinne, sier Schumer.
– Trump fortjener å bli dømt, og jeg tror han vil bli dømt i folkets øyne, sier Schumer.
Sju republikanere stemte for å dømme Donald Trump, men det var ikke nok til å dømme den tidligere presidenten i riksrettssaken mot ham.
Det kreves to tredeler flertall for å bli dømt i en riksrettssak. 57 av 100 senatorer stemte for å dømme Trump, som var tiltalt for å ha oppildnet til opprør.
Sju republikanerne brøt med partilinjen og stemte for å dømme Trump. Det var Richard Burr, Bill Cassidy, Susan Collins, Lisa Murkowski, Mitt Romney, Ben Sasse og Pat Toomey.
Mektige republikanere som Mitch McConnell og Lindsey Graham stemte imidlertid for frifinnelse.
Tidligere president Donald Trump blir frikjent i riksrettssaken i Senatet i USA. Det er klart etter at over 34 senatorer stemte for å frifinne ham.
Det krever to tredels flertall i Senatet for å dømme Trump, så 34 stemmer for frikjennelse er nok.
Trump var tiltalt for å ha oppildnet til opprør da Kongressen ble stormet av sinte Trump-tilhengere 6. januar. Det skjedde etter at Trump i ukevis hadde hevdet at valget ble stjålet fra ham, og at Joe Biden ikke var den rettmessige valgvinneren.
Trump er den første presidenten i USAs historie som er stilt for riksrett to ganger, etter at han ble frifunnet i en riksrettssak i fjor. Han er også den første presidenten som har vært tiltalt i en riksrettssak etter å ha forlatt Det hvite hus.
President Donald Trump er frifunnet i riksrettssaken der han var tiltalt for å ha oppildnet til opprør. Foto: Manuel Balce Ceneta / AP / NTB
13. February 2021 21:41
Senatet stemmer over om Trump skal dømmes eller ikke
Etter å ha hørt sluttprosedyrene fra aktoratet og Donald Trumps forsvarere, stemmer Senatet nå over skyldspørsmålet i riksrettssaken.
Riksrettssaken mot Trump, der den tidligere presidenten er tiltalt for å ha oppildnet til opprør, blir dermed avgjort lørdag kveld.
Det er ventet at Trump vil bli frifunnet. Det krever to tredelers flertall i Senatet for å bli dømt.
Demokratenes aktor: – En seier at Trump-leiren erkjenner at det var et opprør
Sjefanklageren i riksrettssaken mot Donald Trump sier det er en seier at den tidligere presidentens forsvarsteam erkjenner at et opprør fant sted i Washington.
Tidligere i riksrettssaken har Trumps forsvarere nektet å omtale kongressangrepet 6. januar som et opprør. I sluttprosedyren sin lørdag, brukte Trumps advokat Michael van der Veen derimot det ordet («insurrection»).
– I dag sier forsvareren at det var et voldelig opprør, og han fordømmer det. Jeg vil gjerne se at Trump også fordømmer det, sier demokraten Jamie Raskin, sjefanklageren i riksrettssaken.
Trump-forsvarer: Alle er enige om at kongressangrepet var forferdelig
Donald Trumps forsvarer, Michael van der Veen, kaller det dødelige opprøret i Washington i januar forferdelig, men mener Trump ikke kan dømmes for det.
– Vi er alle enig om at det som skjedde her 6. januar, var forferdelig, sa van der Veen i sin sluttprosedyre.
Én politimann og én inntrenger ble drept og tre andre mistet livet da Kongressen ble stormet av sinte Trump-tilhengere 6. januar. Trump er i riksrettssaken tiltalt for å ha oppildnet til dette opprøret.
– Men ingenting av det vi har sett i denne saken, viser noe annet enn at Trump er uskyldig, sa van der Veen.
Han sier derimot at demonstrasjonene 6. januar skulle gå fredelig for seg, men at de ble kapret av en gruppe med sin egen agenda.
Forsvarsteamet til Trump i gang med sine sluttprosedyrer
Etter at aktoratet i riksrettssaken mot Donald Trump fullførte sine sluttprosedyrer, lovet Trumps forsvarer at han ville fatte seg i korthet.
Demokratene fra Representantenes hus som fungerer som aktoratet i riksrettssaken, gikk gjennom uttalelser fra Trump og flere videoklipp de mener viser at han bevisst oppildnet til opprør før Kongressen ble stormet 6. januar.
– Dette viser helt tydelig at Trump må dømmes, sa sjefanklager Jamie Raskin.
Trumps forsvarer, advokat Michael van der Veen, gikk deretter løs på sin sluttprosedyre, som er alt som gjenstår før Senatet skal stemme om hvorvidt Trump skal dømmes eller frifinnes.
– Det vil ikke ta lang tid, sa van der Veen før han anklaget demokratene for å forsøke å dømme Trump uten beviser.
CNN: Biden-leiren tror ikke forlengelse av riksrettssaken vil forpurre politikken
Det hvite hus regner med at de kan gå videre med å iverksette politikken som planlagt til tross for at riksrettssaken mot Donald Trump trolig blir forlenget.
Etter at Senatet lørdag vedtok å høre vitner i riksrettssaken, noe som kan forlenge rettssaken, sier en kilde i Joe Bidens administrasjon til CNN at det ikke vil legge hindringer i veien for dem.
Vitneavhørene vil foregå utenfor Senatet først, noe som gjør at Biden-administrasjonen vil kunne få politiske forslag behandlet som planlagt, mener kilden. Et hovedmål er å få koronakrisepakken vedtatt innen midten av mars.
Men som CNN påpeker, vil en forlenget riksrettsprosess uansett føre til at Biden vil måtte kjempe for å få medienes oppmerksomhet.
Forsvarer Michael van der Veen ber om å få gjøre omfattende granskinger hvis Senatet skal høre vitner i riksrettssaken mot Donald Trump.
Senatet vedtok lørdag at de vil høre vitner i saken mot Trump og kalle inn kongresskvinnen Jaime Herrera Beutler. Van der Veen varsler at forsvarsteamet da vil gjøre over 100 rettslige undersøkelser.
– Hvis dere stemmer for vitner, må dere ikke legge meg i lenker ved å sette en grense på hvor mange vitner jeg kan avhøre, sier van der Veen.
Dette er unødvendig tidsbruk, hevder Trump-forsvareren.
– Dette er dagen for å avgjøre denne saken, sier van der Veen.
Riksrettssaken på pause mens forvirrede senatorer prøver å finne ut hva som skjer
Riksrettssaken mot Donald Trump er satt på pause mens senatorene prøver å finne ut hva som skjer etter at de vedtok å kalle inn vitner.
Allerede før det endelige resultatet av avstemningen lørdag ble lest opp, var forvirringen stor.
– Hva stemte vi på? spurte en senator etter å ha hørt 54 kolleger si «ja» til å kalle inn vitner.
Til slutt ble det 55 «ja», etter at Lindsey Graham hadde endret sin stemme fra «nei».
Senatorer fra begge partier sto i grupper på senatsgulvet og diskuterte seg imellom, tydelig forvirret av hva som skjedde. Deretter vedtok Senatet å ta en kort pause.
Reglene i riksrettssaken sier at hvis det blir kalt inn vitner, vil det kunne avholdes nye stemmerunder om hvorvidt flere vitner skal kalles inn. Det vil da bli stemt over hvert enkelt vitne.
President Trump skal ha avvist å be sine tilhengere om å avbryte angrepet på Kongressen, ifølge CNN.
Da stormingen pågikk, snakket Trump med den republikanske lederen Kevin McCarthy på telefon. McCarthy ba presidenten innstendig om å be dem stanse, melder kanalen.
– Vel, Kevin. Jeg tror disse personene er mer opprørte over valgresultatet enn du er, sa Trump ifølge republikanske folkevalgte som ble informert om samtalen av McCarthy.
Samtalen beskrives som svært amper. McCarthy var rasende og fortalte presidenten at mobben forsøkte å bryte seg inn på kontoret gjennom vinduet. På ett tidspunkt skal McCarthy ha ropt «hvem i helvete tror du at du snakker til?».
Riksrettsdag avsluttet med tildeling av æresmedalje
Fredagens runde med spørsmål og svar i riksrettssaken mot Donald Trump ble avsluttet med å tildele politibetjent Eugene Goodman en æresmedalje.
Senatets demokratiske leder Chuck Schumer sa på tampen av dagen, der Trumps forsvarere har lagt fram sin prosedyre og senatorene har fått stille spørsmål, at han vil be Senatet om å tildele Goodman en æresmedalje. Det stemte Senatet enstemmig for.
Goodman er blitt hyllet for sin heltemodige innsats da Trump-tilhengere stormet Kongressen 6. januar. Videoklipp lagt fram i riksrettssaken viser at Goodman tiltrekker seg inntrengere, for å styre dem bort fra politikerne. Han var fredag til stede i Senatets kammer og fikk stående applaus fra senatorene, melder CNN.
– Her i denne rettssaken har vi sett nye videoer som viser hans mot, evne til å tenke klart midt i kaoset og hans vilje til selv å gjøre seg til et mål for mobben slik at andre kunne komme i sikkerhet, sa Schumer.
Han la til at æresmedaljen går til alle i Capitol-politiet som jobber for å beskytte de folkevalgte, ifølge BBC.
Senator ville vite hva Trump visste om Mike Pences sikkerhet under stormingen
Hva Donald Trump visste om visepresident Mice Pences sikkerhet under kongressangrepet, ble tema da senatorene fikk stille spørsmål i riksrettssaken.
Den republikanske senatoren Mitt Romney fra Utah spurte om presidenten visste at Pence var i sikkerhet da han sendte ut en Twitter-melding der han kritiserte Pence for mangel på mot, skriver BBC.
Demokraten Joaquin Castro sier at presidenten må ha visst at visepresidenten var i fare under stormingen. Angrepet gikk på TV-skjermer overalt, og presidenten ble selv informert av senator Tommy Tuberville om at Pence hadde blitt evakuert omtrent på samme tidspunkt som stormingen.
Men Trumps forsvarer Michael van der Bleen sier at det ikke stemmer. Han la til at demokratene har forhastet riksrettssaken, og at det dermed ikke har blitt etterforsket godt nok.
Videoopptak under riksrettssaken har vist hvor nær mobben var Pence 6. januar.
